Skip directly to content

Fakta om skogflått

Det finnes flere hundre flåttarter i verden, og noen få arter i Norge. Flåtten er et lite leddyr som er i slekt med edderkoppen, og den vanligste flåttarten i Norge er skogflått, Ixodes ricinus. Skogflåtten trives best i skog og på fuktige steder som i løvskog med tett undervegetasjon. Skogflåtten lever i 2–3 år, og den utvikles fra noen tidels millimeter som larve til 3–4 millimeter som voksen.

Skogflåtten trenger blod for å kunne utvikles

Skogflåtten gjennomgår tre forskjellige utviklingsstadier: larve, nymfe og voksen skogflått. På hvert stadium må den suge noen dråper blod for å kunne utvikles videre og for å kunne overvintre. Skogflåtten trenger minst fem graders temperatur for å være aktiv. Skogflåttsesongen i Norge varer vanligvis fra april til november. Når skogflåtten er aktiv, sitter den i vegetasjonen, kanskje på et gresstrå 10–20 cm over bakken og venter på at et passende dyr skal gå forbi. Typiske vertsdyr er mus og jordrotter, men også større pattedyr og iblant også mennesker. Skogflåtten har ingen øyne, men når den føler bevegelse i vegetasjonen, kulldioksid eller lukter, sveiper den med forbena og griper tak i pelsen på sitt passerende vertsdyr.

Skogflåtten kan suge blod i flere dager uten å bli oppdaget

Skogflåtten kan suge blod i flere dager uten å bli oppdaget. Før skogflåtten begynner å suge blod, lar den det renne litt spytt ned i bittsåret via den hule sugesnabelen

Før skogflåtten begynner å suge blod, lar den det renne litt spytt ned i bittsåret via den hule sugesnabelen. Spyttet inneholder bedøvelsesmiddel som gjør bittet smertefritt. Derfor har mange av dem som rammes av skogflåttoverførte infeksjoner, ikke merket bittet fra skogflåtten. Skogflåttspyttet inneholder også et stoff som forhindrer at blodet koagulerer, og ved hjelp av dette kan skogflåtten suge blod i opptil en uke. Deretter slipper den taket for å utvikles til neste stadium. Den befruktede, voksne hunnen som har fått det tredje blodmåltidet sitt, legger opptil to tusen egg før hun til slutt dør. Eggene klekkes noen uker senere og gir en ny generasjon skogflått.

Skogflåtten kan spre alvorlige sykdommer

Mange skogflåttarter sprer mikrober som kan forårsake alvorlige sykdommer. I Norge kan skogflåtten bære på borreliabakterie eller TBE-virus. Borreliainfeksjon er vanligere enn TBE og kan behandles med antibiotika. Det finnes ingen medisin mot skogflåttoverført hjernebetennelse (TBE). Risikoen for å bli syk etter ett enkelt skogflåttbitt er temmelig liten, men det lønner seg å forhindre at skogflåtten biter seg inn i huden. Cirka halvparten av de som får en skogflåttoverført sykdom, har ikke merket skogflåttbittet.